Hvordan gjøre forskning mer forståelig?

Arbeidet med den store Stayer-studien i Stavanger-regionen førte til en tankevekker: Forskerne så at mange av de som er berørte av avhengighet, vet lite om hva det egentlig er.

Hva skal vi gjøre med det, tenkte de. Jo, vi må gjøre forskningen vår mer forståelig.

Her kan du lese om KORFORs kveldsskole.

Reklamer

Tid og timing er avgjørende

«Forskerkollegene bak den omfattende Stayer-studien ved KORFOR i Stavanger er særlig opptatt av to ting: Å oppnå langsiktig rusfrihet krever vanligvis innsats over lang tid. Og timing av riktig hjelp er helt avgjørende i oppfølgingen».

Tidsskriftet Rus&Samfunn har skrevet sak om Stayer-studien.

thomas russamfunn

 

 

KORFORs kveldsskole med Egon Hagen

Kommer du på KORFORs kveldsskole den 01.10.18?
 
Tema er hjernen og bruk av rusmidler: mange spørsmål og noen svar, ved psykolog Egon Hagen.
egon1
 
Kveldsskolen startet for fulle hus i september. I oktober tar psykolog Egon Hagen stafettpinnen. På Kveldsskolen den 01.10.18 kl. 18 – 20 på Sølvberget skal han presentere ny kunnskap om hjernen og bruk av rusmidler. Hvordan påvirker rusmidler hjernen? Kan hjernefunksjoner endre seg hvis man endrer rusbruken sin?
Det blir en kveld med tydelig formidling av kunnskap på en forståelig måte.
Arrangementet er som alltid gratis, og krever ikke påmelding. Alle er velkomne. Møt gjerne opp i god tid, det kommer til å bli fullt hus! Vi gleder oss til å møtes!
40475565_2077347145650373_6551692603950104576_o

I høst starter KORFORs kveldsskole på Sølvberget i Stavanger!

Den første mandagen i måneden klokken 18-20 arrangerer Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) kveldsskole på Sølvberget i Stavanger fra september 2018.

Skolen vil gå over fem kvelder høsten 2018, og gjentas med de samme temaene våren 2019.

Undervisningen vil være lett å følge med på, uten vanskelig fagspråk. Den er relevant for alle som har tanker rundt bruk av rusmidler i samfunnet vårt.

KORFORs kveldsskole leverer ut bevis for deltakelse hvis en person er til stede tre ganger eller mer.

Lokalet vil være på Sølvberget, i første etasje. Lokalet tar 120 personer. Vi ber dere gi tilbakemelding hvis dere er en større gruppe som ønsker å delta.

Arrangementene er gratis, krever ingen påmelding, og alle er velkomne. Under finner du datoene.

kveldsskole

Datoer høsten 2018:

03.09.18: Sverre Nesvåg. Rusmiddelbrukere: positive gevinster og negative konsekvenser. Hva er avhengighet?

01.10.18: Egon Hagen. Rusmidler og hjernen. Mange spørsmål og noen svar.

05.11.18: Janne Årstad. Rusmidler og motivasjon. Hva er utfordringene?

03.12.18: Jone Ravndal Bjørnestad. Å forbli rusfri. Hva skal til? Brukerperspektivet.

07.01.19: Thomas Solgård Svendsen. Problematisk rusbruk og hjelpeapparatet vårt: Hvordan kan det bli bedre?

Datoer våren 2019:

04.02.19: Sverre Nesvåg. Rusmiddelbrukere: positive gevinster og negative konsekvenser. Hva er avhengighet?

04.03.19: Janne Årstad. Rusmidler og motivasjon: Hva er utfordringene?

01.04.19: Egon Hagen. Rusmidler og hjernen: Mange spørsmål og noen svar.

06.05.19: Jone Ravndal Bjørnestad. Å forbli rusfri. Hva skal til? Brukerperspektivet.

03.06.19: Thomas Solgård Svendsen. Problematisk rusbruk og hjelpeapparatet vårt: Hvordan kan det bli bedre?

Vi snakkes der!

 

Trondheim i september?

Fagrådet på rusfeltet arrangerer fagkonferanse i Trondheim 5 og 6 september!
Jeg skal holde et innlegg fra Stayer-studien ved KORFOR.
Studien handler om å følge folk lenge, og ikke miste kontakten, fordi det ofte tar tid å få livene inn i det sporet folk ønsker etter lang tids, problematisk rusbruk.
Vi har fulgt mange deltakere siden 2012, og resultatene så langt viser blant annet at både hjernefunksjoner og psykisk helse blir bedre, men det tar ofte noen måneder. 
Denne kunnskapen er viktig for å kunne legge opp behandlingen bedre for folk, og for å unngå at folk dropper ut fra behandling.
Studien kan også si noe om hvordan folk som ønsker å endre livene sine, kan bli motiverte ved at de får tilbakemelding på tester som handler om konsentrasjon, impulskontroll, planlegging og psykisk helse. 
fagrådet

Slik kan hjelpen stadig bli bedre

Jeg møtte en deltaker fra KORFOR sin Stayer-studie i Bergen. Jeg har kjent ham siden 2012. Det har vært mye styr, mye kriminalitet, mange forskjellige boliger, mange former for behandling. Mye frustrasjon. Når jeg møter ham nå, har han en annen holdning. Boligen er ikke optimal, behandlingen er ikke gjort slik han skulle ønsket det, men likevel. En endring.

Dette er noe av det mest spennende med å få lov til å følge mange deltakere i studien, som handler om positive endringer i hjernen og i livet, over mange år. Ting tar ofte tid. Lang tid. Men så skjer det noe. Det er ikke kjørt.

Denne gangen er det et oppfølgingstilbud som har hjulpet mye sier han. Men han har jo vært innom en haug med hjelpetiltak før? Hva er det med dette?

Jo, sier han, selv om tilbudet tilbyr mye av det samme som andre, lignende tilbud, som trening, turer og andre aktiviteter, har dette tilbudet gått utenfor boksen. Med det mener han at de hjelper til med det han trenger, når han trenger det, selv om det kanskje ikke er deres ansvarsområde sånn i utgangspunktet. Det hjelper veldig, sier han, at de hjelper med skriving av søknader, at de er med som en støtte på møter og hjelper med å holde styr på avtaler.

Dette med hjelp til å organisere dagene er noe av det deltakerne i Stayer-studien beskriver som det mest utfordrende, og som for eksempel handler om planleggingsfunksjoner i hjernen som må få tid til å komme tilbake på plass etter lang tid med mye rusbruk.

Han sier også at de tar seg av utdelingen av LAR-medisinene hans, slik at han slipper å møte hos LAR, der mange av pasientene er i aktiv rus. Han trenger hjelp med den skjermingen, og da stiller de opp.

Treningen og aktiviteten beskriver han også som veldig nyttig, ikke minst fordi dagene får et innhold, og han kommer i bedre form gjennom svømming, klatring og mye mer. Mange av deltakerne i Stayer-studien har ruset seg aktivt siden de var 13 år, og har dermed ikke fått sjanse til å prøve ut forskjellige aktiviteter, for å finne ut hva de liker best. Derfor blir det så viktig at folk får tid til å prøve, slik vi alle trenger.

36539179_1991430824214414_228933065525690368_n

Et annet interessant poeng, er at de stiller krav til ham, på en god måte. Med det mener han at de stiller vanlige krav, og ikke oppfører seg som om han forstår mindre enn andre folk. Dette, sier han, handler for eksempel om å kunne stille krav om å møte til avtaler, og å si fra hvis man ikke kan møte. Han får også ansvar, for eksempel for å ta vare på nye deltakere i gruppa, eller ved å få samfunnsoppgaver som å være vakt på konsert. Det er oppgaver som gjør at han får vist at han er til å stole på.

Jeg tror at mange av de tilbudene som kalles hjelpe- oppfølgings, og ettervernstilbud gjør mye av det deltakeren beskriver. Men det kan alltid bli bedre. Da gjelder det å lære av hverandre, og lytte til det folkene det gjelder selv sier. Det å stille krav kan høres fint ut, men det skal gjøres på en ok måte, slik at relasjonen blir god. Da er mye mulig.

Det viktigste er at denne deltakeren beskriver hvordan et hjelpetilbud faktisk hjelper ham i den retningen han selv ønsker der han er i dag. Det gjør de ved å tenke litt utenfor boksen, og hjelpe til der det trengs, når det trengs.

Nedenfor finner du informasjon om Trappen motiveringssenter i Bergen.

TRAPPEN MOTIVERINGSSENTER

En frivillig ideell organisasjon som tilbyr et helhetlig tiltak rettet mot tidligere rusmiddelavhengige og personer fra et rusbelastet / kriminelt miljø.

Hva er Trappen Motiveringssenter:

TMS (Trappen Motiveringssenter) er et helsefremmende tiltak med et mål om å forebygge tilbakefall til rus og kriminalitet, samt bygge opp en trygg og god hverdag for elevene som deltar hos oss. TMS følger opp og veileder elevene med tanke på at de arbeider seg tilbake til hverdagen og livet. Vi bruker fysisk aktivitet, terapeutisk arbeidstrening og sosialisering som brobygger på vei tilbake til samfunnet. TMS er et trygt mellomtrinn for å kunne komme seg bort fra rus / kriminalitet og videre inn i en strukturert hverdag.

TMS startet opp i 2004 – og har siden da utviklet seg sakte og sikkert til å bli en organisasjon med unike muligheter og kvaliteter.

Tiltaket:

FASE – Fysisk aktivitet, arbeidstrening, selvutvikling & ernæring.

TMS tilbyr et helhetlig opplegg som blir tilpasset hver enkelte elev som kommer til oss. Vi er alle menneskelige, og er dermed I ulike faser av livet av ulike årsaker og hendelser. Dette tar Trappen med I betrakting når det da kommer inn en ny elev som trenger et opplegg for å holde seg på plass, for å komme videre I en trygg hverdag.

33663294_1901141733276003_6209255729023418368_n

Det er dermed mye brukermedvirkning innenfor TMS sine satte rammer og aktiviteter. TMS sine ansatte velger å se den hele personer som er I rommet, og Trappen blir da også en åpen men trygg arena for elevene. Vi opplever at elevene taler fritt til oss, og det er så uhyre viktig med ærlighet og trygghet for at man kan støtte eller hjelpe den eleven som er her.

FASE inneholder:

FASE 1 – På Rett Spor inneholder ulike aktiviteter hver dag hele uken, både dag, kveld og helg.

Aktiviteter: Svømming, trening, klatring, buldring, turgåing, sjøbading, uteaktiviteter og felles frokost / lunsj / grilling.

FASE 2 – Prosjekt Rusfri er et kurs som går 3 dager I uken over 2 – 3 mnd med kun 4 elever pr. Kurs. Enten ren mannsgruppe / kvinnegruppe.

Aktiviteter: Yoga (fysiske øvelser, pusteøvelser, avspenning & meditasjon), trening, turgåing og sjøbading, sauna for utrensning (infrarød sauna som vi har på kontoret), felles frokost / lunsj og rusprogram. Rusprogrammet er lagt opp gjennom samlinger med samtaler, oppgaver og diskusjoner.

  • I tillegg vil det være I begge faser: tett oppfølging gjennom kontinuerlige samtaler, kosthold og treningsveiledning, arbeid med NAV, gjeld, barnevern, data og annet som skulle trengtes.

Hvem er TMS:

De ansatte og frivillige som er hos Trappen har ulike bakgrunner, erfaringer og utdannelser. Det er såpass variert at de ansatte også danner et helhetlig oversyn over organisasjonen, tiltaket og elevene.

  • TMS har en grunder som har jobbet og fremdeles jobber 100% frivillig. Han har bakgrunn innen veiledning, enorm kunnskap angående rusfeltet både I Norge og I utlandet, samt pårørendeerfaring.
  • Daglig leder har god ledererfaring og kunnskaper innenfor NAV systemet, er en god delegerer og har en innstilling som tar tak I alle ender for at ting skal fungere. Hun følger elevene tett opp, både når det gjelder humane ting men også når det gjelder dokumentering og arbeid.
  • Fagansvarlig er leder for Prosjekt Rusfri, samtidig som hun skriver søknader og utgjør en del data arbeid. Utdannet helsefagarbeider og videre utdanning I psykisk helsearbeid. Utdannet yogalærer og underviser yoga for innsatte I Bergen fengsel. Hun har selv erfaringer innen rus og psykiatri, og dette betyr mye for det arbeidet hun gjør for elevene.

De tre øvrige er også dem som har alle inntakssamtaler med nye / gamle elever, med tett oppfølging utenom aktivitetene.

  • På selve aktivitetene er det en treningsleder som har utdannelse innen idrett og kosthold, det er en treningskontakt med folkehelseutdanning og erfaring innen psykisk helse / psykiatri, en annen treningskontakt med brukererfaring som er utdannet erfaringskonsulent og har enormt mye positivitet for andre. Siste mann har også brukererfaring og ansvar for arbeidstreningen.
  • TMS har ellers andre frivillige og studenter som er innom I løpet av året.

Gjennom all vår erfaring innenfor rusfeltet – og den psykisk helse, bygger dette et enormt potensiale som vi prøver å bruke til det fulle. TMS velger å stole på egne intuisjoner angående hva som fungerer bra for elevene og miljøet hos oss. Idag er TMS under videreutvikling – I 2017 kom vi til et nytt og større lokalet. Det har vært en utvidelse av tilbud / aktiviteter og åpningstider. Pågrunn av dette har det også kommet flere ansatte. Så en stadig positiv utvikling skjer hos Trappen Motiveringssenter, det kommer flere elever deriblant flere kvinnelige elever og mange herlige kommentarer når fram til oss. Det er så utrolig kjekt med alle de gode tilbakemeldinger TMS får fra både elever, pårørende og andre instanser – det er virkelig en inspirasjon.

Utenom søknader om økonomisk støtte, så har TMS vært heldig og fått økonomiske bridrag fra private bedrifter / personer. Dette er veldig viktig for at TMS kan opprettholde tiltaket slik som det er nå.

Trappen Motiveringssenter kommer til å fortsette med tiltaket og spre positivitet, trygghet og oppmuntre til selvutvikling til de som trenger det, så lenge som det er mulig for TMS. Dette er en gledelig arbeidsplass med unike mennesker som kommer innom hver dag.

 

 

 

 

Syk, men ikke så verst likevel

En deltaker i Stayer-studien ved KORFOR, som vil kalles for CW, beskriver godt hvordan det er å slite mye med psyken sin. Tittelen over er «Syk, men ikke så verst likevel», fordi hun ville at dette innlegget skulle hete det.

Jeg har pleid å reise hjem til henne når vi skal møtes, fordi i perioder tør hun ikke å komme til byen på grunn av angst og paranoia. Dette fikk jeg lov å fortelle: Sist gang jeg var der fikk jeg ikke lov til å bruke toalettet hos henne, fordi hun var redd for at jeg skulle putte gift i tingene hennes der inne.

CW er en av de beste foreleserne jeg har hørt, og en av dem som ble evaluert best av studentene. Det opplevde jeg da hun hadde undervisning om rus og psykisk helse ved et universitet i fjor. Noe av det hun gjør best, er å forklare hvor alvorlig ting kan være i livet i perioder, men samtidig hvor absurd og egentlig veldig morsomme mange av situasjonene kan være. Vi lo ganske mye sammen foran studentene av at jeg fikk lov å slippe inn alene til henne, men ikke bruke doen på grunn av det med giften.

paranoid_2

CW har mange viktige refleksjoner om hvordan vi mennesker har bygget opp systemer som skal hjelpe folk som sliter med problematisk rusbruk og psykiske vansker.

Her er noen utdrag fra det CW har skrevet.

Syk, men ikke så verst likevel

Om dødsangst

Da jeg begynte å skrive denne boken, kunne jeg hente meg et helt rent glass, vaske det en ekstra gang, ta vann i det og bære det bort til sofaen. Så satt jeg og stirret på glasset, og plutselig var det et stort problem å drikke av det. Grunnen til det var at noen hadde hatt gift i det, tenkte jeg, selv om jeg ikke hadde hatt gjester. Mine tanker om døden var ikke små, men store og skremmende.

Jeg slet også med tankene om hvordan tvangshandlingene og vrangforestillingene mine hadde eskalert den siste tiden. En ordentlig frykt for å bli sykere, altså slutte å spise og drikke fordi jeg er så redd for å bli forgiftet.

Det er lenge siden jeg har vært hos psykologen nå, for jeg tør ikke å reise til byen.

Om oppsøkende behandling

Nå har jeg hatt besøk av noen behandlere som kalles ROP natt. De jobber mest natt. De er som regel to stykker som stikker innom, jeg har alltid kaffen klar. Som jeg sa til dem i dag, jeg inviterer dem bare for å passe på at de får nok kaffe til å holde seg våkne. Det hadde vært fint om det var den eneste grunnen til at de kom innom.

Om å være tvangsinnlagt

Det er jo ikke til å stikke under en stol at det faktisk er ubehagelig med låste dører. Det er jo ikke slik hverdagen skal være, så jeg prøver så godt jeg kan å holde meg unna psykiatrisk avdeling.

 

paranoia

 Om høytidsdager

Det er 17. mai i morgen. Nå er klokken 04.48, tror ikke det blir noe tog på meg. Med mindre noen stiller opp med et skilt hvor det står: Vi Schizofrene. Det er ganske slitsomt for meg å være blant masse folk, hvor det er mye støy. Jeg har en fornemmelse av at noen skal kaste noe i håret mitt som gjør at det etser. Og så er jeg litt redd for at jeg skal bli forgiftet av gasser som blir sluppet ut.

forside-presang-17-mai

Om undervisning for hjelpearbeidere

Jeg er jo en rusmisbruker i tillegg til psykisk syk, men klarer meg godt uten rus den dag i dag. Den 23. mai skal jeg holde foredrag om rus, hvor jeg har laget en ganske sterk PowerPoint presentasjon.

Jeg håper ikke jeg møter en gjeng utbrente arbeidere. Det tror jeg ikke, men man vet jo aldri.

Om sovemedisin

Det verste som kan skje er at ingen stiller spørsmål når jeg har undervisning.

Det er like dumt som når de vekker meg på psykiatrisk for å gi meg sovemedisinene mine. Det er da du ser at prosedyrene kommer før mennesket.

Om nye saksbehandlere

Vi hadde ansvarsgruppe møte i dag, og jeg har fått ny saksbehandler på NAV. Hun hadde runde oransje briller, og snakket dansk. En sprek dame.

Så fikk jeg spørsmål senere på dagen om hun var snill. Da måtte jeg bare være ærlig og svare at det vet jeg ikke, for jeg forsto ikke hva hun sa.

dansk