Hvordan er det å leve med rusproblemer i familien? Hvordan kan pårørende og familie få støtte og involveres i behandling på en best mulig måte? KORFORs kveldsskole med Anne Schanche Selbekk

Den 02.12 klokken 18 – 20 arrangeres KORFORs kveldsskole på Sølvberget i Stavanger, kinosal 5. Arrangementet streames også live her. Arrangementet er gratis og krever ikke påmelding. Alle interesserte er velkomne!

Sosiolog og rådgiver ved Kompetansesenter for rus i Stavanger, Anne Schanche Selbekk, skal fortelle om hvordan det oppleves å leve med rusproblemer i familien, og hvordan pårørende og familie kan få støtte og involveres i behandling på en best mulig måte.

anne kveldsskole

Problemer med alkohol eller andre rusmidler rammer ikke bare enkeltmennesker. De rammer også grad de nære relasjonene, de man omgås med til daglig, og de man bor sammen med. Vi vet at mellom 50 000 og 150 000 barn i Norge lever med en mor eller far som har et risikofullt alkoholforbruk. Det samme gjelder opptil 100 000 ektefeller eller partnere.

Denne kvelden skal vi se nærmere på hvordan det er å være barn, partner, mor eller far, når den du er glad i er viklet inn i et problematisk bruk av rusmidler. Fokus vil være på både relasjoners nedbrytende og gjenopprettende krefter.

 

40475565_2077347145650373_6551692603950104576_o

FM_primaerlogo_rogaland_pos (1)

Hvorfor er det viktig å snakke med mennesker om positive sider ved rusmiddelbruk når de er i behandling?

Innledning
Mennesker som har utviklet et problematisk forhold til rusmidler kan ha behov for behandling. Rusbehandling kan ha mange forskjellige former, og bestå av samtaler, gruppeterapi, miljøterapi og arbeid med å bedre relasjoner til familie og venner, skaffe bolig og utdanne seg eller få arbeid. I rusbehandling er det vanlig at personen som skal få hjelp jobber med å bearbeide erfaringer fra livet som involverte mye rus. Da er det ofte utfordrende tema som kommer opp, og opplevelser som har vanskelige for personen det gjelder og de rundt henne eller ham.

En viktig del av rusbehandling handler om å utvikle seg mot et liv som ikke er preget av utfordrende rusbruk. Men var alle disse ruserfaringene bare negative for personen? Hva var grunnene til at hun eller han fortsatte å ruse seg over tid? Hadde rusbruken positive effekter? Det spørres det for lite om i rusbehandling, og derfor ønsket vi å se nærmere på dette temaet.

sosialtarbeid2

Hva vi gjorde
I KORFOR har Stayer-studien pågått siden 2012. Studien handler om å følge 200 deltakere som har utviklet rusmiddelavhengighet over 10 år, for å følge med på bedringsprosesser  som vi vet at ofte tar lang tid. Vi intervjuet 30 deltakere fra studien som ikke har brukt rusmidler problematisk på 4 og 5 år, og som nå har et godt sosialt nettverk og er i utdanning eller jobb. Vi snakket med dem om flere tema, som hva nære sosiale nettverk har betydd for dem, og hva som skulle til for å gå fra et utfordrende liv preget av rus til å ta kontroll over eget liv ved hjelp av behandlingsapparatet vårt.

I intervjuene snakket mange av deltakerne også om grunnene til at de startet med bruk av rusmidler, grunner til å fortsette med dem, og hvorfor de hadde gått tilbake til å bruke rusmidler etter perioder uten bruk før de ble med i Stayer-studien. Dette var spennende tema, fordi de handlet om mer enn alle de negative konsekvensene rusbruken hadde ført til for dem.

Hva vi fant ut
Deltakerne snakket om sine erfaringer med rusbruk fra forskjellige sider, også positive. Her kan du lese hele artikkelen på engelsk. Erfaringene handlet om at deltakerne hadde behov for intense opplevelser i livene sine, og at de hadde lyst å skille seg ut fra mengden. Det å leve i nået, uten å måtte tenke på fremtiden var viktig for flere. Mange av deltakerne snakket om verdien av å leve et fritt liv, og knyttet dette til en kriminell livsstil og rusbruk. Det var både individuelle og sosiale behov knyttet til rusbruken, der bruken av rusmidler ble beskrevet som limet som koblet mennesker sammen. Når deltakerne skulle kutte ut rusmidlene fra livet sitt, ble det beskrevet som å si farvel til en gammel venn og som en vanskelig prosess.

popnad1

Hva kan vi konkludere med fra studien?
Det å sette opp en absolutt grense mellom problematisk og ikke- problematisk rusbruk kan føre til dårligere rusbehandling. Ved å også utforske positive sider ved rusbruken kan rusbehandling bli bedre, fordi dette er en viktig side ved at folk starter med rusmidler, at det har blitt utviklet en rusavhengighet, og at det tar tid å jobbe seg ut av rusavhengighet, der tilbakefall er vanlig. Sosiale faktorer må også tas med i betraktningen når mennesker skal jobbe seg ut av et problematisk rusbruk, fordi flere av deltakerne i vår studie la vekt på at sosiale faktorer hadde betydning for å fortsette rusbruken.

Hvis rusbehandlingsapparatet kan forstå menneskers positive erfaringer med rus bedre, kan også rusbehandlingen utvikles slik at flere kan få hjelp. Da må vi tørre å spørre om forskjellige sider ved ruserfaringene til folk, også de positive sidene, fordi en viktig nøkkel til positiv utvikling i eget liv er avhengig av at folk klarer å utvikle gode måter å oppleve de samme gevinstene på, som rusmiddelbruken tidligere ga dem.

Hvordan kan rusmiddelproblemer forebygges hos unge? KORFORs kveldsskole med Ove Heradstveit.

Den 04.11 klokken 18 – 20 arrangeres KORFORs kveldsskole på Sølvberget i Stavanger, kinosal 5. Arrangementet streames også live her. Forsker og psykologspesialist Ove Heradstveit skal fortelle om ungdom og bruk av rusmidler.

Hva vet vi om ungdom som ruser seg? Hvem er særlig i risikosonen for å få rusproblemer i løpet av ungdomstiden? Han vil fortelle fra egen forskning på dette feltet, hvor han særlig har opptatt seg av den nære sammenhengen mellom psykisk helse og rus.

Veseth4

I tillegg vil foredraget handle om hva som må gjøres for å forebygge at unge i risikosonen får problemer knyttet til rus. Hvilke tiltak kan særlig anbefales, og hvorfor?

Ove er opptatt av å formidle fra sin egen og andres forskning på en forståelig måte. Han vant Forsker Grand Prix i Bergen i 2017 for sin presentasjon fra doktorgraden «Ungdom, rus og psykisk helse».

40475565_2077347145650373_6551692603950104576_o

FM_primaerlogo_rogaland_pos (1)

Et mer vanlig liv: 5 års perspektiver på utvikling i livet for 30 personer med tidligere rusavhengighet

Det finnes lite forskning om mennesker sine subjektive opplevelser av å jobbe seg ut av langvarig rusavhengighet. Det mangler spesielt forskning om hva mennesker gjør i slike prosesser, hvilken rolle behandling har, og hvordan sosiale faktorer spiller inn. Det ønsket vi å se nærmere på i denne artikkelen.

Vi ønsket å finne ut hva mennesker som hadde greid å jobbe seg ut av rusavhengighet over mange år, tenkte om disse prosessene. Derfor intervjuet vi 30 personer som er med i Stayer-studien til KORFOR, som hadde vært rusfri i flere år, som hadde opparbeidet et sosialt nettverk, og som var i jobb eller utdanning.

jone3

I intervjuene beskrev personene flere interessante perioder fra livene sine i løpet av 4 – og 5 års perioden de hadde vært rusfri da de ble intervjuet:

  1. De beskrev hvor dramatisk det var for dem å skulle slutte å ruse seg, og komme inn i hjelpeapparatet. Denne perioden var preget av abstinenser, ekstrem angst og kaos.
  2. Personene beskrev at de måtte «overgi seg» til behandlingsapparatet en periode, og stole på at det fantes hjelpetilbud som kunne bidra til positiv endring for dem. Samtidig som personene måtte stole på hjelpen de fikk, var det viktig at hver enkelt fikk opprettholde kontroll over sitt eget liv.
  3. Når en del områder var stabile i livene deres var det å lære seg å stole på, og tørre å være glade i, andre mennesker som skilte seg ut som viktig deler av personenes prosesser.
  4. Hvordan klare å gå inn i mer normale rammer for hverdagsliv, når livet har vært levd på siden av det normale samfunnet i lange perioder, slik personene beskrev det? Det ble viktig i denne perioden.
  5. Hvordan utvikle seg til å bli en person som klarer å ta ansvar i samfunnet og i eget liv? Det var en avgjørende periode for personene i studien, som utviklet seg etter lang tid uten bruk av rusmidler.

Resultatene forteller at personene over lang tid beveger seg gjennom forskjellige prosesser i livene sine, der målet blir å være en selvstendig person som kan bidra til samfunnet. Disse prosessene er langvarige, de er krevende, og overgangene mellom områdene er ikke gitt på forhånd. Noen ganger var to skritt tilbake nødvendig for å ta et skritt i den retningen personen selv ønsket. Behandling var en viktig del av å nå dette målet, og personene beskrev hvordan de beveget seg fra å velge å stole på at andre kunne gi dem behandling og støtte, til å stole mer på seg selv og egne ressurser. Det betyr ikke at målet for alle personene i studien var å utvikle seg til å bli uavhengig av hjelp og støtte men mer å stole på egne ressurser og mål for livene deres. Dette er spesielt viktig, fordi betydningen av gode sosiale relasjoner og sosial støtte ikke alltid blir tatt med i betraktningen når positiv endring for mennesker med rusproblemer skal forklares.

Resultatene fra denne studien framhever betydningen av å gi folk god tid til å gjøre omfattende endringer, som også betyr at behandling bør tilbys over lang tid for dem som trenger det. Personene i studien beskriver store livsendringer, og det bør tas med i betraktningen når behandlingsapparatet vårt skal utvikles fremover. Da kan flere få til å gjøre de endringene de selv ønsker i eget liv, ved hjelp av gode sosiale nettverk og støttespillere. Hvilke behov folk har for hjelp fra behandling og andre hjelpetiltak, forandrer seg over tid. God individuell tilpasning av behandlingen over tid er dermed en forutsetning for at folk skal ha nytte av hjelpen.

 

Alkoholvaner, legemidler og helse. KORFORs kveldsskole med Torgeir Gilje Lid

Den 07.10 klokken 18 – 20 i kinosal 5 på Sølvberget i Stavanger er det Torgeir Gilje Lid, forsker og overlege ved Stavanger Universitetssjukehus, og tidligere mangeårig fastlege i Stavanger, som presenterer KORFORs kveldsskole for alle interesserte. Arrangementet streames også live via denne linken.

torgeir

Alkohol er vårt vanligste rusmiddel, og det eneste rusmidlet som kan påvirke alle kroppens organer, inkludert huden. Alkoholforbruket i Norge har økt mye de siste 20 – 30 årene, og alkohol nytes i mange flere sosiale sammenhenger enn før.

Alkohol kan utløse eller forverre mange helseproblemer, og de fleste som har alkoholrelaterte helseproblemer er ikke avhengige eller misbrukere, men de drikker mer enn de har godt av.

alkohol

Ved økende alder, samtidig medikamentbruk, ved mange ulike helseproblemer og ved livskriser, reduseres toleransen for alkohol. Noen medikamenter er vanedannende, og kan virke sammen med alkohol på uheldige måter, og gi økt risiko for utvikling av avhengighet.

Denne kvelden skal vi se på ulike sammenhenger mellom alkohol, helse og vanedannende legemidler.

40475565_2077347145650373_6551692603950104576_o

Fylkesmannen i Rogaland

Rusmiddelbruk: gevinster, skader og avhengighet. KORFORs kveldsskole med Sverre Nesvåg

Sverre presenterer kunnskap om store og viktige tema for alle oss som bruker et rusmiddel, de som selv har erfart eller står nær problematisk bruk og avhengighet av rusmidler, alle som skal forsøke å hjelpe personer med slike erfaringer og alle som er interessert i temaene.

sverre_nesvaag

Mandag 2. september. kl. 18.00

Rusmiddelbruk – gevinster og konsekvenser

Foredrag ved Sverre Nesvåg.

Rusmidler har vært brukt i nesten alle samfunn til alle tider, og for mange ulike formål. Samtidig har rusmiddelbruk alltid vært underlagt ulike former for uformell og formell kontroll og regulering. Til alle tider har en altså vært seg bevisst at bruk av rusmidler kan tjene mange opplevde gode formål, samtidig med at bruken kan føre til mange typer negative konsekvenser både for den enkelte, for nære andre og for samfunnet som helhet.

 

drugs sverre

I dagens samfunn har vi tilgang på svært mange typer rusmidler produsert og distribuert gjennom både lovlige og ulovlige kanaler. Vi diskuterer om bruk av ulike typer rusmidler kan aksepteres og hvor alvorlige konsekvenser de ulike rusmidlene fører til. Hvilken kunnskap har vi om de ulike rusmidlene: hvordan de omsettes, brukes og reguleres og hvilke konsekvenser bruken har? Det vil bli forsøkt besvart i denne delen av KORFORs kveldsskole.

 

Arr. Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest
Kinosal 5

 

Arrangementet blir også streamet direkte her.

I høst fortsetter KORFORs kveldsskole!

Velkommen til KORFORs kveldsskole høsten 2019! Programmet finner du nedenfor.

Kveldsskolen er arrangementer som startet høsten 2018, på Sølvberget i Stavanger. Skolen handler om å formidle oppdatert kunnskap om forskning fra rusfeltet på en forståelig måte. Det er utrolig kjekt for oss at så mange er interesserte i å lære mer om tema som berører så mange mennesker.

Alle arrangementene vil bli streamet, slik at flest mulig kan få det med seg. KORFOR har et mål om at alle som har interesse av å lære mer om temaer knyttet til rus og avhengighet skal kunne delta. Det deles ut bevis for deltakelse hvis man deltar 3 ganger eller mer.

Alle arrangementene er gratis, og krever ikke påmelding. Vi gleder oss til å treffe deg der!

Mandag 2. september. kl. 18.00

Rusmiddelbruk – gevinster og konsekvenser

Foredrag ved Sverre Nesvåg. Hva er de opplevde gevinstene og hva er konsekvensene ved bruk av rusmidler?

Arr. Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest
Sølvberget Kinosal

 

Mandag 7. oktober. kl. 18.00

Alkoholvaner, legemidler og helse

Foredrag ved Torgeir Gilje Lid. Hvordan kan våre alkoholvaner påvirke helsen? Og hva med vanedannende legemidler?

Arr. Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest

Sølvberget Kinosal

 

Mandag 4. november kl 18.00

Ungdom, rus og psykisk helse

Foredrag ved Ove Heradstveit. Hvilke ungdom ruser seg, og hvordan kan vi forebygge rusproblemer hos unge?

Arr: Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i helse vest

Sølvberget Kinosal

 

Mandag 2. desember. kl. 18.00

Rusen og familien

Foredrag ved Anne Schanche Selbekk. Hvordan er det å leve med rusproblemer i familien? Hvordan kan pårørende og familie få støtte og involveres i behandling på en best mulig måte?

Arr. Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest

Sølvberget Kinosal

40475565_2077347145650373_6551692603950104576_o